Enda en nordmann i Paris...

Da vi endelig ankom Norges hus var jeg dødssulten, så førsteinntrykket var ikke det beste. Rommet er stusslig. Det er en 60cm seng, et skrivebord, to stoler, et trekkfullt vindu og en liten vask. Heldigvis hadde han som bodde her før meg (en viss Ragnvald) etterlatt seg en hel del for å gjøre det hyggeligere. Nærmere bestemt:

en flaske vin
Swiffer
2 pakker kosttilskudd
3 euro i 5cents-mynter
2 puter
1 pledd
1 bord
3 duftlys, som lukter karamellpudding, vanilje og brownies (!)

Det var selvfølgelig veldig hyggelig av Ragnvald. Men da resepsjonisten (en hyggelig, litt vimsete mann fra Senegal) fant det ut ble det drama. Han tok alt. Heldigvis fikk la directrice satt han på plass, og han kom tilbake med bordet og vinen. Men vinduet trekker fortsatt...

I dag har vi vandret rundt, lettere forvirret, og prøvd å finne ting som kan gjøre rommene litt mer hjemmekoselige. Jeg har brukt masse penger, mest på depositum - noe alle skal ha (bare 100€ for internett). Jeg har nesten skjønt hvor stort Paris egentlig er. Jeg har oppdaget at språksperren min er borte. Og det er enda godt! Jeg prater altså masse, uten at så mye er så veldig riktig. Man må jo starte et sted, og jeg tror ikke Paris er noe dumt sted å starte.