Bagels & Brownies

I dag skjedde det noe litt rart. Midt i timen, mens min kjære klassevenninne Dasha snakket om "Mosko" (Moskva) og hvordan alle jentene der bare lever for å gifte seg med millionærer, kom det en dame inn i klassen og spurte etter meg. Ok, tenkte jeg, det er sikkert noen administrative greier. Neida, det var Veronique, som lurte på om jeg var interessert i å jobbe hos Bagels & Brownies, et lite kaffested rett ved siden av som har himmelske bagels og brownies (virkelig - alt er ferskt og hjemmebakt). Hun hadde funnet meg i listen av studenter, og valgte meg fordi jeg var skandinavisk, da vi angivelig har en lettere aksent (eller ingen) enn andre nasjonaliteter. Nivået på språkskolen tilsa at jeg snakket fransk, og det var to gode grunner for å bli ansatt, mente Veronique.

Så jeg dro til Bagels & Brownies, for å snakke med en viss Madame Baruch. Foran hele lunsjkøen forklarte jeg dermed historien med Veronique, uten helt å vite hva jeg spurte etter - det var forferdelig. Og de visste ikke hvem Veronique var engang! "C'est qui, cette Veronique?" Gud, jeg følte meg dum. Men, jeg må i hvert fall ha gjort et nogenlunde godt inntrykk, for jeg skal komme innom med søknad og CV på mandag. Jobbintervju på fransk hadde jeg ikke sett for meg helt ennå, må jeg innrømme. Dessuten vet jeg ikke om jeg har tid uansett, ettersom jeg antakeligvis må ha 8 fag dette semesteret, hvorav tre er masteremner! De er forhåpentligvis små...men hvem vet!

Hvis jeg får jobben, og jeg tar den, så blir det i hvert fall gratis bagel på alle som kommer på besøk! Det er kanskje god nok grunn i seg selv?