En perlehelg

Lørdag morgen, da jeg kom hjem igjen etter å ha sagt hadet til Anders, følte jeg at det var nødvendig å ha det litt gøy. Det ville vært altfor trist å sitte inne på den stusslige hybelen og føle på savnet. Så, Signe og jeg dro på La Perle i Le Marais. Der ble vi bestevenner med to sære, sære menn. Den ene, som egentlig var belgisk, hadde skulderlangt hår, matroslue, frakk med harepels og (det beste av alt) en bitteliten, blond snurrebart. Den andre hadde også harepels, kraftige nerdebriller og slørete øyne. De ville være våre slaver, og skulle stå i skyggen av oss. Først påstod de at de ikke gjorde noenting her i livet, men etter hvert forklarte de at de drakk. I livet generelt og på fest. Det syntes de var fryktelig morsomt.

Så ble vi bestevenner med Michael fra Sør-Afrika, som var prostituert. Etter hvert tok han også til fornuft, og fortalte at han var en arkitekt som jobbet for en kunstner som ikke kunne realisere sine egne skulpturer uten hans hjelp. Michael er venn med en dame som er gift med han ene i Phoenix og søsteren til han som er gift med Sofia Coppola. Eller var det Sofia som var godt med Phoenix-mannen? Peu importe. Jeg beriket livet hans ved å lære ham hva bitch er på fransk tegnespråk (takk, Adeline).

Så møtte vi to norske menn, Frederik fra Innovasjon Norge i Paris og Gisle (i Frankrike; Guillaume), som viste seg å være veldig hyggelige, og som vi hang med resten av kvelden. Guillaume var særdeles spandabel, litt urovekkende i og med at han så det an på pengene hvor lenge han kunne bli i Paris. Vi bidro kanskje ikke til å forlenge oppholdet, men...