Full av Cognac og Bordeaux

Da jeg kom frem til Bordeaux, tok Adeline meg i mot med åpne armer og vietnamesisk mat. En fin veldig fin kombinasjon etter en ganske lang togreise. Hun var en ekte (urban)guide verdig, og tok meg med for å se kirkene, det fine, gamle teateret, promenaden ved elva og alle de fine små butikkene og kaféene. Det var veldig annerledes enn Paris, det mest effektfulle var kanskje at bygningene var to-tre etasjer lavere enn her, og det gjorde at solen skinte inn på de små plassene som befinner litt overalt. 

Adeline lærte meg også det sakrosankte franske måltidet "le goûter", som i bunn og grunn er en god unnskyldning til å spise kake. Og det gjorde vi. Jeg smakte på ikke mindre enn fem forskjellige kaker mens jeg var i Bordeaux, - seks hvis vi regner Cognac; chocolat fondant, limeterte, pistasj og bringebær-terte, karamellnøttekake, skogsbærsterte og selvfølgelig "canelé" som er typisk fra Bordeaux og med rom og vaniljesmak. Nam.

Av en eller annen grunn fikk bildet over til å tenke på Kardemommeby. Jeg mener å huske at Egner prøvde å "eksotifisere" Kristiansand litt. Uansett var Bordeaux eksotisk nok, og rett bort gata fant vi restene av et romansk amfiteater.

På kvelden spiste vi på en thairestaurant som var superkul og med veldig god mat. Adeline var også superkul, for hun matchet restaurantinteriøret. Jeg håper ikke det var altfor planlagt...hehe. Vi drakk mangolassi til dessert før vi gikk på kino i en kirke (!) og så Harvey Milk. 

På søndag dro vi til hjembyen til Adeline, Cognac. Se så glad hun er for å være hjemme..

Og selv om det ikke er hjemme for meg, føltes det litt sånn likevel, for familien Cuvelier er den søteste familien jeg har møtt på lenge. De bor i et lite Postmann Pat-hus à la francaise, med en liten hage der moren dyrker masse urter og blomster. Moren til Adeline, Maryse, var også kjempesøt, men samtidig kult sarkastisk og morsom. Broren hennes var også hjemme. Jeg ble slått av hvor mye de mobbet hverandre, men samtidig var det så mye kjærlighet i alt, at jeg - selv etter 6 forskjellige kakeslag og ekstensiv "goûting" - nesten døde av sukkersjokk.

Eller matsjokk. Først fortærte vi en 3-retters lunsj, med røkelaks til forrett, grillet kylling til hovedrett og hjemmelaget terte til dessert. Så, på kvelden, fikk de gjester, og Maryse disket igjen opp med en formidabel 3-retters: krabbe og avocado, and og mango med mascarponekrem. Nam # 2.

På tross av store matmengder klarte vi en tur rundtom i Cognac, som var liten, men veldig sjarmerende. De store cognac-husene var stengt, men jeg fikk i hvert fall pustet inn litt av cognac-luften. Det smakte vel så godt.

Bursdag!

I dag er det en uke til jeg har bursdag. Hvis noen skulle få lyst til å sende meg et kort er adressen min:

7N boulevard Jourdan, Maison de Norvège, 75014 Paris, France.

Dette er en seriøs oppmuntring.

3 ting

1) I dag er det nasjonal streikedag, og jeg har tenkt til å slå et slag for studentene. Jeg er jo tross alt i streik. Dessuten er det superfint vær for demonstrasjoner.

2) I går så jeg en mus på metroen.

3) I kveld drar jeg til Bordeaux for å besøke Adeline! Det gleder jeg meg veldig til. Men det som så ut som tre timer med lesing på TGV kan bli en svett og overfylt affære, ettersom streiken reduserer antall tog til Bordeaux til halvparten...

Ah, Sorbonne!

Nå begynner ting å skje. Noe i hvert fall. De har kanskje begynt å innse alvoret i situasjonen, for jeg har nå mottatt en bekreftelsene på at jeg får tatt eksamen og får poengene jeg trenger. I tillegg ble jeg bedt om å opplyse hjemreisedatoen min, slik at de kan organisere eksamen. Det sier litt om hvor fastlåst situasjonen er, ettersom de vurderer å arrangere eksamen spesielt for Erasmus-studentene...

Vi fikk også beskjed om å hente bibliografier og pensumlister på Sorbonne (om det betyr at vi får et par bøker å kunne til eksamen i stedet for forelesninger, det vet ikke jeg - sikkert ingen andre heller). Jeg brukte kanskje 10min bare på å finne det riktige kontoret; det var helt på baksiden, opp noen 20cm brede vindeltrapper som snirklet seg til høyre og venstre. Da jeg endelig var der var det stengt. Unntakstilfelle, akkurat i dag. Typisk.

U-turn

Du vet du er i Paris/ikke i Oslo når... du ser Usher spankulere inn på en nattklubb! Aha, that's riight. Signe hadde besøk av en venninne og søsteren hennes, og vi skulle ut, nærmere bestemt VIP room. Vi skjønte ikke helt greia da vi kom, dørvakten bare vinket oss vekk, og det var tydelig at de ventet på et eller annet. Så kommer plutselig hele crewet til Usher, inkludert egen paparazzi, og maestroen selv, i solbriller og sleskt smil. Men for all den, det var Usher, lissom. Surrealistisk.

Selvfølgelig måtte jeg google han; og jeg skjønner nå at vi nok ikke hadde hatt så mye å stille opp med mot "attacheen" hans på bildet (hvis det er kona, så ser hun altfor bra/altfor naken ut til å nesten ha dødd av lipo for et par dager siden...)På fredag var det litt sånne tilstander på Norges hus. Bare bytt Cristal med gratis øl. Det var ikke helt planlagt, men det ble sent (jeg la meg kl.6) og det ble gøy (dansing på kjøkkenet) og litt flaut (hvem leker "jeg har aldri" nå lenger?). Rett og slett utrolig morsomt. Og ingen døde av liposuction.

Mennene i mitt liv

Bare litt under en uke gikk fra Anders dro hjem til nedsnødde Norge, til Morten kom fra sommerlige Madrid. I mellomtiden rakk Signe og jeg å dra på Neo (jupp, Iselin, vi tok deg på ordet!) på fashion week after party. Det var veldig gøy, selv om drinkene var litt stive i prisen - etter to drinker for 28euro, følte vi for en til; en bitteliten mojito til nette 18euro... Kjempebra musikk. Dessuten ble vi kjent med en jente fra Venezuela (but she lived in New York..) som ropte "Noorwaayyy!" hver gang vi passerte henne på dansegulvet. Drinkene må ha vært litt stive i den andre betydningen også, for jeg husker overraskende lite...

Så kom altså Morten, og det var så fint å se han igjen - bare litt brunere og litt blondere. Vi gikk rundt på Montmartre, litt i horestrøket (butikken "Sexodrome" gir deg en liten pekepinn på hvor du befinner deg), rundt Opera og i Marais. Vi spiste terter (bringebær var best):

Ettersom Morten gikk tom for deodorant og voks lærte vi to ting; 1) det er veldig gøy å leke med volumskummet til Christina og 2) deodoranter (særlig stick) bør oppevares innelåst i et skap sammen med barberbladene og ved siden av spriten.

På onsdag møtte vi Therese og Kamilla som går (rettelse; skulle gått) sammen med med på Sorbonne. De foreslo La Perle, der Signe og jeg var for en stund siden, og det var like sær stemning denne gangen også - bare litt flere modeller. Spesielt to fascinerte oss; de var så tynne og smale at Balmain-jakkene deres så ut som normal skulderbredde, og de drakk vin som det skulle vært næringsgivende. Og rett før vi skulle dra kom Michael spradene - en av dem vi "ble kjent med" forrige gang. Han kalte meg "tiger" og lurte på om vi alle sammen skulle dra hjem til han for å "make a family, or at least just practice...". Gjerne, sa vi og gikk hjem.

Anyho (Morten)! "You're on the bright side long nights, wracka wracka mickraphone". (ja, du er savnet)

Modellbonanza

Med vårsolen kommer moteuke, og med moteuke kommer modeller. Og mange Chanel-vesker. Jeg skulle møte Ingrid i dag ved Tuileries-hagen, men siden hun ble litt forsinket ble jeg stående i sola og "se på livet" som mamma ville sagt. Jeg følte meg som en statist i et Sartorialist-bilde, for spankulerende kom den ene modellen etter den andre, flotte gamle damer med sløyfe i håret, fashionistas og Comme des Garcons-transer. Hver eneste en kunne blitt tatt bilde av i en moteblogg à la Sartorialist og Garance Doré, og flesteparten håpte vel på akkurat det også. Jeg tror jeg må henge mer utenfor teltene i Tuileries, for fashion week i Paris er kvalitet, konservativ eksentrisme og masse luksus. Det kan jeg gjerne være statist til, merker jeg...

Ingrid kom jo etter hvert og rev meg løs, og det var så koselig å treffe henne igjen. Kom meg akkurat hjemom før vi skal ut igjen og spise middag, og deretter er det Erasmus-soirée på en bar like ved Sorbonne. Jeg håper det blir bra!

Ellers så har Anders vært her noen dager, og det var fantastisk. Bortsett fra at han mistet passet sitt, og at han fant det ut ca 3 timer før flyet hans gikk. Heldigvis kom han seg på flyet likevel, og alt ordnet seg. Vi gjorde ikke så mye denne gangen heller. Vi vandret litt rundt på Montmartre og spiste lunsj på Hotel Amour (passende nok). Der så vi en kjendis, men vi vet ikke helt hvem. Hun fikk i hvert fall masse gratis klær fra Sonia Rykiel, hadde sist spilt en alenemor og så litt ut som en brunetteversjon av Andy Mcphee fra Dawson's Creek. Sikkert veldig up and coming.

Det er forresten fortsatt streik, - nå er til og med Sorbonne totalblokkert. Neste uke er planen å bli litt mer streikeaktiv, vekke til live min indre "grêviste". Og på tirsdag kommer Morten på besøk, det blir sjovt! I mellomtiden; spotting på fashion week!