Mennene i mitt liv

Bare litt under en uke gikk fra Anders dro hjem til nedsnødde Norge, til Morten kom fra sommerlige Madrid. I mellomtiden rakk Signe og jeg å dra på Neo (jupp, Iselin, vi tok deg på ordet!) på fashion week after party. Det var veldig gøy, selv om drinkene var litt stive i prisen - etter to drinker for 28euro, følte vi for en til; en bitteliten mojito til nette 18euro... Kjempebra musikk. Dessuten ble vi kjent med en jente fra Venezuela (but she lived in New York..) som ropte "Noorwaayyy!" hver gang vi passerte henne på dansegulvet. Drinkene må ha vært litt stive i den andre betydningen også, for jeg husker overraskende lite...

Så kom altså Morten, og det var så fint å se han igjen - bare litt brunere og litt blondere. Vi gikk rundt på Montmartre, litt i horestrøket (butikken "Sexodrome" gir deg en liten pekepinn på hvor du befinner deg), rundt Opera og i Marais. Vi spiste terter (bringebær var best):

Ettersom Morten gikk tom for deodorant og voks lærte vi to ting; 1) det er veldig gøy å leke med volumskummet til Christina og 2) deodoranter (særlig stick) bør oppevares innelåst i et skap sammen med barberbladene og ved siden av spriten.

På onsdag møtte vi Therese og Kamilla som går (rettelse; skulle gått) sammen med med på Sorbonne. De foreslo La Perle, der Signe og jeg var for en stund siden, og det var like sær stemning denne gangen også - bare litt flere modeller. Spesielt to fascinerte oss; de var så tynne og smale at Balmain-jakkene deres så ut som normal skulderbredde, og de drakk vin som det skulle vært næringsgivende. Og rett før vi skulle dra kom Michael spradene - en av dem vi "ble kjent med" forrige gang. Han kalte meg "tiger" og lurte på om vi alle sammen skulle dra hjem til han for å "make a family, or at least just practice...". Gjerne, sa vi og gikk hjem.

Anyho (Morten)! "You're on the bright side long nights, wracka wracka mickraphone". (ja, du er savnet)